Ofte stilte spørsmål - feriepenger
Vi får mange spørsmål knyttet til feriepenger. Her svarer vi på de mest stilte spørsmålene.
Kan ansatte nekte å ta ut ferie, herunder å bare få utbetalt feriepenger?
Nei, det fremgår av ferielovens formålsparagraf (§ 1) og direkte av ferieloven § 5 (1), andre setning sitat; Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år.
Videre plikter arbeidsgiver å sørge for at den enkelte avvikler sin ferie.
Kan ansatte kreve å få endret sin fastsatte ferie, f.eks som følge av reiserestriksjoner/smittefare i ferielandet?
Nei, dersom tidspunktet for ferie allerede er fastsatt, kan den ansatte ikke kreve å få ferien endret.
Dersom bedriften og den ansatte enes om en endring, er dette selvsagt i orden.
I lys av dagens reiserestriksjoner og anbefaling om å unngå unødvendige fritidsreiser, oppfordres partene til å utvise smidighet, om mulig.
Kan arbeidstaker motsette seg ferie når vedkommende ikke har full opptjening?
Ja, arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.
Dette gjelder likevel ikke hvis bedriften helt eller delvis innstiller driften i ferien.
Når må feriefritiden fastsettes?
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.
Hva er forskjell på lovfestet og avtalefestet ferie?
Lovfestet; Etter ferieloven har ansatte rett til ferie i 25 virkedager. Ferieloven regner lørdagen som virkedag og 6 virkedager tilsvarer dermed en uke ferie. Til sammen gir ferieloven rett til 4 uker og én dag ferie. Feriepengene beregnes med 10,2 %.
Avtalefestet; I forbindelse med tariffoppgjøret 2000 fikk mange grupper rett til en femte ferieuke. Foruten de foretak som er bundet av tariffavtale, så har en rekke private foretak avtalefestet at ansatte har rett til 5 ukers ferie. Feriepengene beregnes da med 12%.
Må arbeidstakere over 60 år ta ut ekstra ferie?
Arbeidstakere over 60 år med inntekt over 6 G og uten avtale om full opptjening av feriepenger, vil oppleve at de ekstra feriepengene (2,3%) for den ekstra ferieuken ikke dekker lønnsbortfallet fullt ut. De kan derfor si nei til å ta ut deler av den ekstra ferieuken dersom feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet.
Begrensning i feriepengeopptjeningen for den ekstra ferieuken på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygdloven, er fastsatt i ferielovens § 10 (3).
Når må arbeidstakere over 60 år varsle uttak av ekstra ferie?
Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.
Kan arbeidsgiver endre fastsatt feriefritid?
Ja, men da må det være nødvendig på grunn av uforutsette hendelser, som vil skape vesentlige driftsproblemer, samt at det ikke kan skaffes stedfortreder.
For mer informasjon se Fastsetting av ferie.
Kan man avtale forskudd på ferie?
Ja, partene kan inngå skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie med inntil 12 virkedager (inklusiv lørdager). Forskuddsferie ut over dette kan ikke avtales, jf ferieloven § 7 (3), 1. ledd, andre setning.
Selskap som er bundet til tariffavtale kan ha en ordning der partene er enige om forskuddsferie for den avtalefestede ferien på ytterligere fem virkedager.
Hvor mye ferie kan overføres til neste år?
Hvis det ikke er mulig å avvikle ferie iht loven i løpet av ferieåret, kan partene inngå skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager (av de lovfestede 25 virkedagene - begge inklusiv lørdager) til neste ferieår. Overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales, jf ferieloven § 7 (3), 1. ledd, andre setning.
I og med at mange arbeidstakere har 5 uker ferie, altså 4 arbeidsdager mer en lovfestet, kan også disse 4 dagene avtales overført til neste år.
Den ekstra ferien for eldre arbeidstakere gir ikke noen utvidet mulighet for å avtale flere dager overført.
Merk likevel at ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 (1) og (2) (Ferieavvikling under sykdomsfravær, foreldrepermisjon, mv), ikke er avviklet ved ferieårets utløp, herunder ekstra ferie for eldre arbeidstakere, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter ferielovens § 14.
Feriepenger for den overførte delen, utbetales når feriefritiden avvikles.
Selskap som er bundet til tariffavtale kan ha egen ordning for overføring av feriedager.
Opptjenes feriepenger når arbeidstaker er syk?
I arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene av et sykefravær) betaler arbeidsgiver sykepenger og dekker feriepenger. Etter arbeidsgiverperioden betaler folketrygden feriepenger for inntil 48 sykmeldingsdager hvert opptjeningsår.
Hvis arbeidsgiver er fritatt for å betale lønn i arbeidsgiverperioden, dekker folketrygden også feriepenger av sykepengene i denne perioden.
En del arbeidsgivere har gjennom avtale (arbeidsavtale eller Personalhåndbok) forpliktet seg til å betale "full lønn" under sykdom. Det innebærer normalt at arbeidstaker får lønn som om den ansatte var i arbeid. Ofte reises det spørsmål ved om arbeidsgiver da også er forpliktet til å betale fulle feriepenger.
Forpliktelsen til å betale full lønn under sykdom, innebærer ofte at arbeidsgiver også er forpliktet til å betale fulle feriepenger, men dette avhenger av hva som er avtalt.
Kan en arbeidstaker som slutter kreve at feriepengene ikke utbetales før neste år?
Nei. Ifølge ferieloven skal årets opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, evt. ved et sluttoppgjør første vanlige lønningsdag etter fratreden.
Dette betyr at dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker vil at pengene skal utbetales i forbindelse med fratreden, kan ikke den andre part motsette seg dette.
Til tross for at ferieloven bestemmer at feriepengene "skal" utbetales i forbindelse med fratreden, har skattemyndighetene uttalt at partene står fritt til å avtale et senere utbetalingstidspunkt. For arbeidstakeren kan det f.eks. være skattemessig gunstig å utsette utbetalingen til etter årsskiftet for på den måten å unngå toppskatt.
Er det skatt på feriepenger?
Ja, men feriepenger er som hovedregel fritatt for forskuddstrekk. Det betyr at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt av feriepengene når de utbetales.
Feriepengene er likevel skattepliktig inntekt for den ansatte, og med i grunnlaget for beregning av skatten for inntektsåret. Det som vanligvis skjer er at det trekkes litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året, slik at det rent fysisk ikke skal trekkes skatt av feriepengene når de utbetales.
Ved opphør av arbeidsforhold og utbetaling av sluttoppgjør, trekkes det skatt på feriepenger opptjent i inneværende ferieår.
Kan arbeidsgiver foreta trekk i feriepenger?
Hovedregelen er at arbeidsgiver ikke kan foreta trekk i lønn og feriepenger.
Det finnes imidlertid unntak i Arbeidsmiljøloven § 14-15 (2)-(4), hvor det angis uttømmende tilfeller hvor arbeidsgiver lovlig kan foreta trekk i lønn og feriepenger.
Er det ferieloven eller tariffavtalen som gjelder?
Ferieloven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en gitt bestemmelse kan fravikes ved avtale. Avtale som fraviker loven til skade for arbeidstaker, må inngås skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiver.
Arbeidsgiver som er bundet av tariffavtalebestemmelse som fraviker loven, kan anvende den overfor alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, såfremt et flertall av dem er bundet av avtalen.
Har selvstendige næringsdrivende krav på feriepenger?
Nei, selvstendige næringsdrivende har ikke krav på feriepenger, verken fra eget firma (av egen lønn) eller på dag-/sykepenger fra NAV.
Selvstendige næringsdrivende bør imidlertid spare/legge av penger pr måned, slik at man kan ta en friperiode og ha oppsparte midler tilgjengelig. Et tips er å finne ut hvor mye penger man trenger og del beløpet på 11, hvorpå man har summen som bør sette av på egen konto per måned.
Ta kontakt med rådgiver Terje Haugen på terje.haugen@intunor.com eller ring +47 928 09 464 for bistand.