Åpenhetsloven – dette må din bedrift gjøre
1. juli i år trer Åpenhetsloven i kraft. Den skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og stiller krav til åpenhet og innsyn om produksjon av varer og levering av tjenester for offentligheten.
Det er først og fremst større virksomheter som vil bli påvirket, men mindre selskaper vil kunne bli indirekte rammet ved at de større virksomhetene viderefører krav til sine kunder og leverandører.
Hvem gjelder Åpenhetsloven for?
Loven gjelder for større bedrifter som har hovedkontor i Norge og som tilbyr varer eller tjenester i eller utenfor Norge, samt utenlandske virksomheter som er skattepliktige til Norge.
Med større virksomheter menes:
- Allmennaksjeselskap
- Virksomheter som er notert på en markedsplass (børs o.l.)
- Virksomheter med regnskapsplikt i henhold til særlig forskrift (annet enn regnskapsloven)
- Andre virksomheter som på balansedagen overskrider minst to av følgende vilkår:
- Salgsinntekter på over 70 millioner kroner
- Balansesum på over 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret er over 50 årsverk
Selskaper som påvirkes av loven er pålagt å gjøre tiltak som analyserer risiko for at det skjer brudd på menneskerettigheter og anstendige forhold i alle ledd; både internt, i leverandørkjeden og hos andre forretningspartnere.
Med denne loven kan hvem som helst be om innsyn i rapporteringen som er gjort.
Må mindre bedrifter forholde seg til loven?
Virksomheter som ikke møter kravene som er nevnt over er ikke lovpålagt å rapportere på Åpenhetsloven. Men vær oppmerksom på at virksomheter som er dirkete påvirket av loven ofte krever at også sine leverandører gjennomfører aktsomhetsvurderinger.
Derfor kan det være lurt å forberede seg på å måtte oppgi opplysninger som kunden ber om for å oppfylle sine forpliktelser til loven.
Åpenhetsloven gjelder også for morselskap som overstiger kravene ovenfor når en ser mor- og alle datterselskap under ett. Dersom et morselskap er omfattet av loven skal også alle datterselskapene rapportere på aktsomhetsvurderinger, uavhengig av hvor datterselskapene er registrert.
Hva må virksomhetene rapportere på?
Hovedmålet med Åpenhetsloven er at selskaper skal utføre aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, men gjelder også for selskaper som ikke er flernasjonale.
Virksomheten skal altså kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de håndterer eksisterende og mulige negative konsekvenser av sin drift.
Åpenhetsloven pålegger selskaper å utføre regelmessige aktsomhetsvurderinger som å:
- Sørge for at selskapet er bevisst ansvaret det har
- Få oversikt og skrive ned leverandørkjeder og andre forretningspartnere
- Analysere selskapets påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
- Iverksette tiltak for å forebygge eller begrense faktisk eller mulig negativ påvirkning
- Følge med på gjennomføringen av tiltakene og se om de virker
- Dele informasjon om arbeidet med åpenhetsloven på selskapets nettsider
- Informere interessenter og rettighetshavere om hvordan tiltakene virker
- Sørge for gjenoppretting og erstatning der det er påkrevd
Hva skal aktsomhetsvurderingene inneholde?
Åpenhetsloven slår fast at virksomhetene skal rapportere om en årlig offentliggjøring av aktsomhetsvurderingene og er pliktig til å gi innsyn i hvordan selskapet håndterer faktiske og mulige negative konsekvenser.
Dette er de tre viktigste punktene som rapporten om aktsomhetsvurderingen skal inneholde:
- Oversikt over selskapets organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og mulige negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Beskrivelse om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som selskapet har funnet ut fra aktsomhetsvurderingene.
- Beskrivelse om tiltak som selskapet har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative eller begrense risiko for negative konsekvenser og resultatet.
Her er noen tips til hva som kan inkluderes i selskapets vedtak:
- Vise til FNs menneskerettigheter og beskrive hvordan selskapet legger disse til grunn i all sin drift.
- Forklare hvilke forventninger selskapet har til alle deler av organisasjonen og leverandører.
- Beskrive hvordan brudd på retningslinjene følges opp.
- Opprette retningslinjer for hvordan og hvor interessenter kan melde funn.
Når og hvem kan kreve innsyn?
Det kan kreves innsyn allerede fra 1. juli i år, men redegjørelsen skal ikke offentliggjøres før neste år. Det betyr at bedriften ikke vil være forpliktet til å ha en redegjørelse klar 1. juli i år.
Dersom noen krever innsyn i løpet av det første året kan de besvares ved at selskapet redegjør for hvor langt det har kommet, selv om dette ikke vil tilsvare en fullstendig rapport for aktsomhetsvurderinger.
Alle som sender en skriftlig forespørsel til en virksomhet har rett til informasjon om selskapets aktsomhetsvurderinger og innholdet i dem.